PORCUPINE TREE blir ofte kalt anførere i den nye bølgen av progressive rockband som fyller konsertarenaer og og entrer salgslistene verden over. Det er feil, det er for enkelt og det er veldig urettferdig mot PORCUPINE TREE. Ikke at de fyller arenaer og entrer salgslistene, for det gjør de, - men de er nemlig så mye mer enn et ”prog-band”.
Visst kan man høre Pink Floyd, (Peter Gabriels) Genesis og King Crimson i PORCUPINE TREEs atmosfæriske storslagenhet. Men bandet utforsker også andre sjangere i jakten på sine egne musikalske nyvinninger. Hos PORCUPINE TREE finner du også The Beatles’ meloditeft og herlige ”westcoast” harmonier, du finner konfrontasjonsvilje og nybrottsarbeide som hos Radiohead og du får Mastodon-tunge riff blandet med kraut-rockens identitetsfrihet.

Fra progrocken har PORCUPINE TREE sin albumorienterte higen etter konsept. Låtene på albumene deres skal ha ting felles, - de skal bære et felles slektskap. Men samtidig er PORCUPINE TREE et veldig låtorientert band, der låtene, til tross for at de er plassert i et konsept, skal de leve sine egne liv med sine distinkte pesonligheter. 

PORCUPINE TREEs to siste album, “Fear Of A Blank Planet” (2007) og fjorårets “The Incident”, nådde henholdsvis 34. og 19. plass på VG-listen. ”The Incident” fikk forøvrig terningkast 5 av Dagbladet.
Da bandet spilte for et meget utsolgt Sentrum Scene i Oslo, høsten 2009, forvant alle billettene i løpet av minutter.

PORCUPINE TREE SPILLER PÅ NORWEGIAN WOOD I FROGNERBADET TORSDAG, 10 JUNI, sammen med Raga Rockers og Mastodon.

PORCUPINE TREE er:
Steven Wilson – vokal, gitar, keyboards  /  Richard Barbieri – keyboards, vokal  /  Colin Edwin – bass, vokal  /  Gavin Harrison – trommer

DISKOGRAFI:
On The Sunday Of Life  -  1991
Up The Downstair  -  1993
The Sky Moves Sideways  -  1995
Signify  -  1996
Stupid Dream  -  1999
Lightbulb Sun  -  2000
In Absentia  -  2002
Deadwing  -  2005
Fear Of A Blank Planet  -  2007
The Incident  -  2009

ENDELIG ER DET TID FOR
KVELDSRAGA I FROGNERBADET

10. JUNI vil plateaktuelle RAGA ROCKERSfor aller første gang gyve løs på NORWEGIAN WOOD.

Egentlig er det utrolig at NORWEGIAN WOOD skulle holde på i 19 år, før vi fikk vårt første besøk av RAGA ROCKERS, - bandet som mer enn noen andre er synonymt med det urbane Oslo og storbyliv. Men nå er det endelig bekreftet og i boks, at Oslos stolthet stiller på scenen i hjertet av hovedstaden.

RAGA ROCKERS er ifølge professor i sosialantropologi, Geir Th. Hylland Eriksen, bandet som gjorde det hverken forfattere, historikere eller samfunnsforskere hadde klart; De satte navn på det urbane Norge, og var dermed med på å skape en urban selvbevissthet hos nordmenn (fra boken Typisk Norsk, 1993).

Det er med forundrende glede og svulmende stolthet vi ønsker en av ””DE FIRE STORE” i norsk rock velkommen til Frognerbadet. Med RAGA ROCKERS på scenen midt i Oslo by, kan vi garantere for sydende og magisk storbykveld i Frognerbadet.
Eller som Michael Krohn selv sier: ”Da de fleste i RAGA har barndomsminner fra Frognerbadet og ungdomsminner fra Frognerparken, syns vi det er helt på sin plass at vi nå endelig kan spille på Norwegian Wood”.

RAGA ROCKERS slipper sitt nye og 11. album, SHIT HAPPENS, mandag 1. mars. Dette er oppfølgeralbumet til platinaselgende ÜBERMENSCH (2007) som toppet VG-listen i tre uker og som lå på listen i mer enn fire måneder.

RAGA ROCKERS ER PR 2010:   Michael Krohn – vokal;  Jan Arne Kristiansen – trommer;  Hugo Alvarstein – gitar & keyboard; Livio Aiello – bass;  Eivind Staxrud – gitar & keyboard;  Arne Sæther – keyboard

DISCOGRAFI: The Reuturn Of The Raga Rockers (1983);  Maskiner I Nirvana (1984);  Varme Dager (1987);  Forbudte Følelser (1988);  Blaff (1989);  Rock’n’Roll Party (1990);  Raga Live (1990);  The Beginning of the Raga Rockers (samleplate) (1992);  Perler For Svin (1995);  Alive Again (1996) Til Helvete Med Raga Rockers (1997);  Raga Rockers (2000);  Ragas Beste / Live fra Roskilde ’99 (2005);  Übermensch (2007);  Shit Happens (2010)

BIOGRAFI: RAGA ROCKERS

I 1982 la MICHAEL KROHN vekk trommestikkene og forlot det legendariske punkbandet KJØTT. Her hadde KROHN markert seg som fabelaktig låtskriver, men gav seg da han følte at KJØTT ble for humørløst og seriøst. I stedet ble han eneveldig låtskriver og vokalist i sitt eget band, RAGA ROCKERS. Resten er egentlig historie. RAGA ROCKERS stod i fronten for norsk rocks gull-generasjon på 80-tallet, og blir i dag, sammen med DumDum Boys, Jokke & Valentinerne og DeLillos, regnet som norsk rocks ”FIRE STORE”.

RAGA ROCKERS albumdebuterte i 1983 med ”The Return Of Raga Rockers”. Foruten Michael Krohn, bestod bandet av Jan Arne Kristiansen (trommer), Livio Aiello (bass) og Bruno Hovden (gitar). Krohn, Kristiansen og Aiello er alle sammen fortsatt med i RAGA ROCKERS.
”The Return Of...” er fortsatt det Raga-albumet som står nærmest den musikalske arven fra KJØTT, - platen ble da også produsert av Kjøtt-lederen Helge Gaarder og inneholder låter som stammer fra KROHNs tid i bandet. Med sine minimalistisk suggererende punk-pop-låter, som er både morsomt kjappe og tungt duvende på samme tid, lignet  RAGA ROCKERS ingen andre av sine samtidige. De var rett og slett forut sin tid, og albumet solgte lite. Men med tiden har låter som ”Drept Kjendis”, ”Gamle Damer” og ”Når Knoklene Blir Gelé” vokst seg til klassikerstatus.

Med Tore Berg (gitar og keyboard) som nytt bandmedlem spilte RAGA ROCKERS inn albumet ”Maskiner I Nirvana” i 1984. Albumet kom ut i 1985 og tegner et betent bilde av jappetid, dekadens og overfladiskhet. Tekstlinjer som ”Alle forandrer seg / Litt etter litt / Og vi lærer oss å like / Lukten av dritt” setter tonen for platen,
 - her råder vemod og avmakt. Musikalsk låter det presist og minimalistisk, - det sløses ikke med en eneste tone. Kombinasjonen av adrenalinkokende punk og seigt svartsyn tar musikken til høyere enheter. ”Maskiner I Nirvana” er et av norsk rocks viktigste albumer og inneholder klassikere som ”Ekspander Eller Dø”, ”Blakk” og tittelsporet.
Gitaristen Bruno Hovden omkom i bilulykke rett etter utgivelsen av albumet. 

”Varme Dager”, som kom ut i 1987, er RAGA ROCKERS’ mørkeste og mest sakteflytende. Her råder ensomheten, - dyster og monoton. Riktignok kliner de jevnlig til med enkelte forfriskende tekstmessige innslag av sorten ironisk kåthet og måteholden kjærlig. Den store prestasjonen her er at bandet får det til fungere. ”Varme Dager” er mesterstykke i selvdisiplinert, hypnotiserende og pumpende rock. De aller største maktdemonstrasjonene får vi i låtene ”Morgenraga”, ”Litt Av En Gjeng” og ”Schwong”.

Da vi rundet det Herrens år 1988, tydet alle tegn i tiden på at de store massene begynte å bli klare for RAGA ROCKERS. Bandet signerte med Sonet og ”Forbudte Følelser” var bandets første utgivelse på et større plateselskap med ordentlig distribusjon og økonomiske muskler. Bandet selv svarte med å levere sine beste låter så langt i karrieren. RAGA ROCKERS toppet rett slett seg selv på alle områder, - og for første gang hadde de midler til en ordentlig produksjon som passet bandets tilknappede og økonomiske spillestil som hånd i handske. Det låter tett, tøft og konsist. Med låter som ”Rundt Og Rundt”, ”Hun Er Fri”, ”Ingen Adgang” og ”Slakt” ble ”Forbudte Følelser” ikke bare en kunstnerisk utklassningseier, de spiste også for første gang kommersielle kirsebær da albumet entret VG-listen. De nye tidene ga også bandet muligheten til å for første gang dra på ordentlig turné. Bandet var styrket med Nils Aune på gitar, og ”Forbudte Følelser” –turneen markerte starten på ”alle-manns-eie-på testosteron”-utgaven av RAGA ROCKERS vi kjenner i dag.

Av, for fansen, helt uforståelige grunner ble 1989s ”Blaff” mottatt med ganske dempet positivetet av musikkanmelderne. De klaget over at bandet ikke hadde utviklet seg siden ”Forbudte Følelser” og det manglet glød. Nå har historien vist at journalistene tok feil, og ”Blaff” er i dag det albumet som de aller fleste RAGA-fans setter høyest. Ikke bare har det tålt tidens tann, det har vokst med årene. Heller ikke noe RAGA ROCKERS album har gitt verden flere eviggrønne konsertfavoritter. Vi kan nevne i fleng: ”Lysere Tider”, ”Blaff”, ”Rock’n’Roll”, ”Invitasjon”, ”Det Skjulte Kamera” og ”Tid”.
”Blaff” nådde syvende plass på VG-listen.

Bandets største kommersielle suksess så langt i karrieren kom med det neste albumet ”Rock’nRoll Party” (1990). Platen nådde 7. plass på VG-listen og lå der i to måneder. ”Rock’n’Roll Party” er kanskje ikke det albumet som har stått seg best, men inneholder likevel flere udødelige RAGA-klassikere som ”Gatelangs”, ”Noen Å Hate” og ”Høydepunkt”.

I mai 1992 kunne Michael Krohn fortelle at RAGA ROCKERS var oppløst. Han fortsatte å gi ut soloprosjekter under pseudonymene Tom Trussel og Mickey Faust. Men i 1994 tydet ting på at det var adskillig liv i liket: RAGA ROCKERS dro ut på en mini-turné av avskjedskonserter. Etterhvert ble avskjedskonsertene så mange at de måtte innrømme at bandet hadde våknet til livet i gjen. Sommeren 1995 leverte RAGA ROCKERS en helt fantastisk konsert på Kalvøya, og KROHN kunne fortelle at han igjen hadde begynt å skrive ”RAGA-låter”. Resultatet kom allerede høsten samme år i form av ”Perler For Svin”. Trumfkortet på albumet var Kjøtt-overlevningen ”Ole Og Ali”, som  sammen med ”Taxisangen” og ”Endelig Ettablert” utøket de låt-kanonen til RAGA med ytterligere noen tonn ammunisjon. ”Perler For Svin” nådde 5. plass på VG-listen.

I kjølvannet av ”Perler For Svin” dro RAGA på omfattende Norgesturné. Konsertalbumet ”Alive Again” dokumenterer RAGA anno 1996 på et ypperlig vis. Dette er et live-album som et av Norges soleklart beste liveband all  mulig rettferdighet.
RAGA ROCKERS vendte tilbake i 1997 med ”Til Helvete Med Raga Rockers”, som er den hardeste og mest fandenivoldske platen de har gitt ut. Dette er også den RAGA-platen som handler mest om jenter som kommer og går.  Etter ”Til Helvete Med...” ble det atter plutselig veldig stille på RAGA-fronten. Det forble stille helt til sommeren 1999, da bandet gjorde en milepælopptreden på den Gule Scenen under Roskilde Festivalen.
Året etter kom den selvtitulerte ”Raga Rockers” med nøkkelsporene ”Full Tank” og ”Stakkars Lille Rike Pike”.

Så gikk RAGA ROCKERS i opplag igjen. I 2002 og 2004 slapp MICHAEL KROHN album med henholdsvis Krohn & Co og Easy Riders. En ny best-of samling, med opptak fra den legendariske Roskilde opptreden i 1999, kalt ”Ragas Beste / Live Fra Roskilde ’99”, ble sluppet i september 2005. Samlingen lå hele 13 uker på VG-listen, med 2. plass som topplassering. I kjøvannet av best-of samlingen dro RAGA ROCKERS ut på en omfattende Norgesturné med utsolgte hus overalt.
Men det var ikke noe nytt RAGA ROCKERS album rett rundt hjørnet. I stedet fikk vi et nytt Easy Riders album. Først utpå høsten 2007 kom det endelig nytt RAGA-album. Og hvilket album det var. Med ”Übermensch” toppet RAGA ROCKERS alt de hadde gjordt så langt i karrieren. Ikke bare fikk de mega-hit med singelen ”Aldri Mer”, selve albumet ”Übermensch” gikk rett inn på førsteplass på VG-listen. Det skulle selge til platina og gi bandet deres første Spellemannprisnominasjon.

Høsten 2009 ble brukt til å spille inn deres nye album ”Shit Happens”, som er i salg fra 1. mars.

OPETH

Det er med stor glede vi kan presentere noen av Skandinavias største musikalske innovatører velkommen til Norwegian Wood 2010. Når Opeth går på scenen i Frognerbadet får vi faktisk oppleve et av metal-sjangerens modigste og mest grenseprengende band,- samtidig som de kanskje er den største musikalske eksportartikkelen Norden har om dagen.

Siden debuten i 1995 har svenske Opeth nemlig utviklet seg til å bli et av verdens mestselgende metal-band. Deres seneste album ”Watershed”, (2008) nådde 7. plass på VG-listen og 23. plass på USAs Billboardliste.
Parallelt med at Opeth har vokst seg til å bli en kommersiell maktfaktor, har bandet også utviklet seg enormt kunstnerisk og skapt seg sitt eget lille men storslagne musikalske univers.

Bandets utspring var trygt plantet den skandinaviske death-metal tradisjonen, men Opeth åpenbarte raskt sine virkelige inspirasjonskilder: De begynte tidlig å bevege seg i et musikalsk landskap hvor ingen andre death-metal band før hadde gått, og sømløst  innlemmet de folkemusikk, psykedelia, prog-rock, jazz og blues, i sine  lange, suggererende og stadig omskiftende låter. Med dette bygget Opeth et progressivt metal-uttrykk hvor grenser hele tiden krysses og ytterpunkter tøyes. Resultatet var at bandet fikk en fanbase som ikke bare var stor og trofast som fjell, de nådde musikkelskere langt utenfor det tradisjonelle metal-miljøet, - musikkelskere som selv ble overrasket over hvor inderlig godt de kunne like Opeth.

Så var det kanskje slik det egentlig var ment å være? At et av Skandinavias virkelig store musikalske nybrottsarbeidere skulle spille sammen med Porcupine Tree og Raga Rockers på Norwegian Wood torsdag, 10. juni ? Storslagent og voldsomt kommer det garantert til å bli. Og vi vil elske og minnes det.
I Opeth har Norwegian Wood fått mer enn en fullverdig erstatning for Mastodon som dessverre måtte utgå pga. sykdom.

Opeth består av:
Mikael Åkerfeldt: vokal og gitar
Martin Mendez: bass
Per Wiberg: keyboards og vokal
Martin "Axe" Axenrot: trommer og perkusjon
Fredrik Åkesson: gitar og vokal

Diskografi:
Orchid (1995)
Morningrise (1996)
My Arms, Your Hearse (1998)
Still Life (1999)
Blackwater Park (2001)
Deliverance (2002)
Damnation (2003)
Ghost Reveries (2005)
Watershed (2008)

Fredag 11. juni

DUMDUM BOYS

Etter at Dumdum Boys hadde hatt fem år pause, gjorde de en legendarisk ”come-back” konsert foran et utsolgt Frognerbad under Norwegian Wood Festivalen 2003.
Mer enn 8.000 elleville fans og journalister gikk totalt bananas.
Nå, syv år senere, vender Norges ubestridt mest populære og viktigste rockeband gjennom alle tider tilbake til åstedet.

Fredag 11. juni innleder Dumdum Boys sin sommerturné 2010 i Oslos store, grønne lunge.
Det kommer til bli en sann feiring av sommeren, og de lange lyse nettene, med den svetteste og tøffeste rock’n’rollen noensinne sunget på norsk.

Det vil også bli en ordentlig feiring bandet som er de eneste som har sanket inn Spellemannprisen tre år på rad (av seks Spellemannpriser totalt), som har solgt mer enn 600.000 plater i Norge, har hatt hele seks nr.1 album på VG-listen og som har banet vei for all norskspråklig rock laget etter 1987.

Vi i Norwegian Wood fylles av ærefrykt, og god gammeldags barnlig fryd, ved tanken på at
DumDum Boys og Raga Rockers er headlinere på hver sin dag under en og samme festival:
En aldri så liten drøm går i oppfyllelse, og det er en velfortjent hyllest til to av norsk rocks viktigste pilarer. 

Dumdum Boys er aktuelle med albumet ”Tidsmaskin”, som kom 9. november 2009.
Albumet debuterte på 1. plass og har ligget på VG-listen i 16 uker. 

Billetter vil være i salg fra tirsdag, 16.mars klokken 09.00
via www.BILLETTSERVICE.no / 815 33133

Klikk for biografi  Klikk for diskografi Klikk for spilleliste

ROGER HODGSON

FORMERLY OF SUPERTRAMP

ROGER HODGSON er anerkjent som en vår tids mest talentfulle og suksessfulle låtskrivere. Som komponisten og stemmen bak SUPERTRAMPs største hits, ”Give A Little Bit”, ”Dreamer”, ”School”, ”Breakfast In America”, ”The Logical Song”, ”It’s Raining Again” og mange mange flere, formelig skapte han soundtracket for hele generasjoner som vokste opp på 70-, 80- og 90-tallet.

SUPERTRAMP solgte mer enn 50 millioner platen mens ROGER Hodgson var vokalist og den kreative kraften i bandet. Etter mange år hvor ROGER HODGSON har levd et stille og tilbaketrukket liv, for å være tilstede da barna hans vokste opp, har han igjen begynt å turnere. OG, han fremfører sine største og mest kjære låter fra sin tid med SUPETRAMP.

11. juni kommer ROGER HODGSON med band til Frognerbadet og Norwegian Wood.Det er bare å gjøre seg klar for en minnerik kveld hvor det blir hjertelig gjenhør med noen av de aller største musikalske øyeblikkene verden fikk oppleve på 70-, 80-, og 90-tallet.  

Allerede mens han var i sitt siste skoleår (1968) ga ROGER HODGSON ut sin første singel, ”Mr. Boyd”. Det mest bemerkelsesverdige med den, er at Elton John spiller piano. I 1969 møtte HODGSON Rick Davies, og sammen dannet de SUPERTRAMP. Inspirert av Lennon/McCartney signerte de låtene sine Hodgson/Davies, selvom det kun var på deres selvtitulerte debutalbum de faktisk skrev låtene sammen.
Supertramp skulle slite med lite salg og manglende oppmerksomhet de første fire årene, før de slo igjennom med dunder og brak i 1974. Da kom klassikeren ”Crime Of The Century”, som inneholder ”HOGSON-hits” som ”School” og ”Dreamer”.
”Crime Of The Century” ble fulgt opp med ”Crisis? What Crisis?” i 1975. Dette albumet ble sett på som en liten skuffelse da kom ut, men har med årene også vokst seg til klassikerstatus. Her finner vi Hodgsons eviggrønne øyeblikk som ”Soapbox Opera” og  ”Easy Does It / Sister Moonshine”.

Hvis ”Crisis? What Crisis?” var en skuffelse, så slo iallfall SUPERTRAMP knallhardt tilbake med deres neste album, “Even In The Quietest Moments” (1977) . ROGER HOGSON stod bak albumets to store singelhits, ”Give A Litte Bit” og tittelsporet, samt det som skulle ble den store konsertfavoritten: den 11 minutter lange ”Fool’s Overture”.
Nå virket SUPERTRAMP ustoppelige. I 1979 kom ”Breakfast In America”, deres mest poppete album så langt. Med HOGSONs singler ”The Logical Song”, “Take The Long Way Home” og “Breakfast In America” som drivkraft, solgte albumet mer 20 millioner eksemplarer.
For å skaffe seg litt distanse til den formidable suksessen, fulgte bandet opp med konsertalbumet ”Paris” i 1980.

”...Famous Last Words” (1982) skulle bli det ROGER HODGSONs siste med SUPERTRAMP. Det virket som han ville forsikre seg om at hans ”siste natt med gjengen” skulle bli en ordentlig suksess, for ut av ermet tryllet han frem to nye superslagere: ”It’s Raining Again” og ”My Kind Of Lady”.

I 1984 ga ROGER HODGSON ut sitt første soloalbum, ”In The Eye Of The Storm” og sikret seg enda flere hits med låtene ”Had A Dream” og ”In Jeopardy”. Albumet solgte over 2 millioner eksemplarer.
 - imponerende for en solodebut.
 Bare dager etter at han hadde sluppet sitt neste soloalbum, ”Hai, Hai” (1987), falt ROGER HODGSON meget stygt og knuste begge håndleddene. Legene sa han aldri igjen ville kunne spille musikk. Men med stålvilje og ekstrem fysisk trening kunne han allerede etter to år spille gitar.
Det skulle likevel gå hele 10 år før HODGSON slapp sitt neste album, ”Open The Door”.

I 15 år hadde Hodgson levet et tilbaketrukket liv fjernt fra rock’n’roll sirkuset og endeløse turneer. Dette fordi han ville være 100% tilstede i barnas oppvekst. I 2001 slo han seg sammen med Ringo Starrs All Starr Tour, og dro på veien med dem. Men det var ikke før i 2004 begynte å turnere regelmessig igjen, - og det er først de siste par årene han har lagt ut på de lange turneene. Og det er en av disse turneene som bringer ham til Frognerbadet og Norwegian Wood 11. juni. Det kommer til en minnerik kveld når ROGER HODGSON med band vil fremføre noen av de aller største musikalske øyeblikkene verden fikk oppleve på 70-, 80-, og 90-tallet.  

PS! ”Give A Litte Bit” var en av Prinsesse Dianas favorittlåter, og i 2007 ble HODGSON invitert av Prinsene William og Harry til å fremføre nettopp denne låten under ”Concert For Diana” på Wembley Stadion. Det ble kveldens høydepunkt da prinsegemalene, og hele stadion med dem, reiste seg og sang med på låten som en hyllest til Prinsesse Diana.
35 år etter han skrev sangen, fikk ROGER HODGSON ASCAP Award i 2005 for ”Give A Little Bit”, for at den var en av de mest spilte på britisk og amerikansk radio det året.
ROGER HODGSON har frasagt seg alle kompositør-royalties på sin aller mest populære låt, og gitt dem til Røde Kors, UNICEF, The Tsunami Relief Foundation og Haiti Relief Foundation slik at disse fritt kan bruke låten og tjene penger på den. Spill den låten du også og støtt en god sak.

HOWL




HOWL debuterte med det egenfinansierte og Frode Jacobsen (Madrugada) produserte albumet ”Higher Class Of Lush” i 2007. Låten ”Repeater” fra dette albumet ble snappet opp og A-listet av P3. Deres første hit var i boks. EMI signet prompte bandet og ga ut albumet på nytt i 2008. P3 fant seg ytterlige to låter fra ”Higher Class Of Lush” som de A-listet, og gjorde HOWL til det årets mest spilte band på kanalen. Når HOWL i tillegg var både Urørt finalister og by:larm ”vinnere” dette året, kan man trygt si at 2008 var et godt år for bandet.

I 2009 gikk HOWL igjen i studio. Denne gangen var det Dungen og Håkan Hellström produsenten Mattias Glavå som satt i produsentstolen, mens David Bianco (Madrugada, Teenage Fanclub og Primal Scream) stod for mixen. Resultatet kom tidligere i år i form av albumet ”Cold Water Music”, som er frontet av suggererende førstesingelen ”Misdemeanors”.

Det er noe befriende ujålete over HOWL og deres nye album. Helt frie for hipsterambisjoner og øyeblikkets lunefulle trender, leverer Oslo-gutta ekte og ærlig rock med nerve og 100% hengivenhet. Hvilket gir assosiasjoner til en mengde gamle helter: Bruce Springsteen, Big Star og Cheap Trick, for å nevne noen få, samt støypopen som Posies og Teenage Fanclub leverte på tidlig 90-tall. Men HOWL er ikke noe band som lar seg tynge av forbilder og referanser. De har nemlig også skjønt at den beste rocken lages med glimt i øyet og saftige spark i mellomgulvet.
Dette vil de også bevise i Frognerbadet 11. juni.

VAN MORRISON



George Ivan Morrison ble født i Belfast, Nord Irland i 1945. Han vokste opp i et hjem fyllt av musikk: moren var sanger og faren en glødende samler av amerikansk jazz og blues.
Allerede som 15-åring sluttet Morrison på skolen og ble medlem av et lokalt R&B-band som turnerte militærbaser over hele Europa, før han startet sitt eget band THEM i 1964.
Med THEM fikk Morrison sin første topp-10 hit i 1965 i form av singelen ”Baby Please Don’t Go”. På denne tiden ga THEM også ut den Morrison-skrevne ”GLORIA”, som ikke ble noen umiddelbar slager, men som siden blitt en av rockens virkelige klassikere. ”Gloria” er coveret av alle fra The Doors, via Patti Smith til U2.

Etter utallige besetningskifter og økende bruk av studiomusikere, sluttet Van Morrison i THEM høsten 1966.

Sommeren 1967 fikk Van Morrison sin første solo-hit med ”Brown-Eyed Girl”, som fortsatt er han største single-hit. Dette resulterte i albumet ”Blowing Your Mind” som ble gitt ut mot Van Morrisons vilje. Frustrert og desillusjonert forsøkte Morrison å komme seg ut av fangarmene til manager og platemogul Bert Berns. Berns døde av fatalt hjerteattakk sent 1967, og Morrison var fri fra sin gamle kontrakt.

Fri for gamle kontrakter ga Morrison ut ASTRAL WEEKS høsten 1968. Dette albumet er i dag allment anerkjent som en av de beste platene noensinne utgitt. Oppfølgeren, MOONDANCE (1970), var på alle måter like briljant: flytende og optimistisk der Astral Weeks var mørkere og forpint.

Første halvdel av 70-tallet var Morrisons mest kreative i hele hans karriere. HIS BAND & THE STREET CHOIR (1970) gav oss singelen ”Domino” og ble hans største hit siden ”Brown-Eyed Girl”. I 1971 kom albumet TUPELO HONEY som var en pastoral og vakker høytidsstund med singelen ”Wild Night” som den mest fremtredende låten. Året etter slapp Van Morrison SAINT DOMOINIC’S PREVIEW, - hans ”skilmisse album”. Det låter praktfullt og melankolsk, - at ensomheten kan være så vakker. Albumet inneholder også ”Jackie Wilson Said”. Etter fem år bosatt i California, flytter Morrison hjem til Belfast i 1973. På den overveldende, men spartansk produserte, VEEDON FLEECE (1974) tar Morrison oppgjør med sine personlige demoner. Dette er hans mest irske album hittil.  

A PERIOD OF TRANSITION (1977) er betegnende nok tittelen på Morrisons første album på tre år. Året etter kommer WAVELENGTH (1978), - Van Morrisons mest utadvendte og optimistiske album på lang tid. Det låter til tider svinaktig bra. I 1979 er det atter klassikertid, da kommer INTO THE MUSIC. Som en nyfrelst synger Morrison begeistret om kjærligheten både til Gud og Kvinnen. Musikalsk er det liflig med fløyter, feler, saksofoner, trompeter og lekent piano. Låta ”Bright Side Of The Road” blir en saktevoksende hitsingel og ”Full Force Gale” er pur magi fra begynnelse til slutt med Ry Cooder på gitar. INTO THE MUSIC satte standarden musikalsk for de kommende årene.

Album som BEAUTIFUL VISION (1982), NO GURU, NO METHOD...(1986) og POETIC CHAMPION COMPOSE (1987) var alle bygget på fundamentet til INTO THE MUSIC. Alle sammen stolte album som utforsker tro, skjebne og gjenfødsel. 1988s IRISH HEARTBEAT brøt derimot tvers av denne trenden. Her slo han seg sammen med sine landsmenn i THE CHIEFTANS, og sammen fremfører tradisjonelle irske folksanger.

Cliff Richard og Van Morrison er i sannhet et underlig par, men med singelen ”Whenever God Shines His Light”  fra AVALON SUNSET (1989), laget de Morrisons største hit på 20 år. På samme albumet finner vi også noe av det flotteste Morrison noensinne har gjort: ”Have I Told You Lately”, som Rod Stewart fikk topp-5 hit med i USA.
Ytterligere bevis på Morrisons popularitet fikk man i 1990, da samleplaten ”The Best Of Van Morrison” var topp-5 slager verden over og ble han bestselgene plate noensinne.

Mens Van Morrosons 80-tall var rimelig musikalsk ensartet, var 90-tallet desto mer eklektisk. På TOO LONG IN EXILE (1993) vendte Morrison tilbake til sine blues og R&B røtter, med DAYS LIKE THIS (1995) nærmer han seg veldig uttrykket fra tidlig 70-tall og THE HEALING GAME (1997) er en reise i gospel og jazz. På albumet BACK ON THE TOP (1999) var Morrison nettopp det. Her er han kvikkere og livligere enn på lang tid. Det skulle gå tre år før Morrison igjen slapp et album med nyskrevet materiale: DOWN THE ROAD (2002) er et tilbakeskuende og refleterende album, der den erfarne og vise får komme til tale. Den countryinspirerte PAY THE DEVIL kom ut i 2006. Her fikk vi Morrison med Stetson, og det funket det også. KEEP IT SIMPLE (2008) er Van Morrisons foreløpig siste studioalbum, og det første siden BACK ON THE TOP 1999) som inneholder kun nytt materiale. Dette er et sjelfullt album fra en mann som har levd livet og vært i stormen.

KORTE FAKTA:

Van Morrison har hatt 25 album inne på VG-listen, hvorav 12 stk. har vært topp-10

Van Morrison har to Grammy Awards: 1996, for Have I Told You Lately og 1998 for Don’t Look Back (m/ John Lee Hooker)

Van Morrison ble tatt opp i Rock’n’Roll Hall of Fame i 1993

Albumene ”Astral Weeks” og ”Moondance”, pluss låtene “Brown-Eyed Girl” og “Gloria”  er optatt i Grammy Awards Hall Of Fame

Van Morrison fikk Brit Awards Ærespris i 1994

Utnevnt til OBE av Dronning Elizabeth II i 1996

Første artist tatt opp i Irlands Music Hall of Fame

Oscar Wilde Award i 2007

Æret med eget frimerke i Irland i 2002

JACKSON BROWNE

JACKSON BROWNE er den mest betydningsfulle og innflyelsesrike av alle låtskriverne som kom fra California i løpet av 70-tallet. Joni Mitchell og James Taylor kan kanskje konkurrere når det kommer til innflytelse, men ingen av disse ressonerte like godt med tidsånden og etterdønningene fra 60-tallet som Jackson Browne. Ikke bare traff hans innadskuende og lyriske tekster samtidens nerve, hans dempede og avmålte musikalske uttrykk dannet skole og satte standard for alle singer/songwritere med California som sin base.

Med sine fire første album (1972-1976) skapte Jackson Browne selve definasjonen på amerikansk vestkystrock, deretter tok han det hele et steg videre og inntok toppen av salgslistene. Med det bragte han selvranskende tekster med litterær verdi ut til de store massene. Jackson Brownes tekster er ikke bare mørke, men hans optimisme er betinget, og det er denne betingede optimismen som skiller Browne fra den menige låtskriveren. Den ressonerer med lytteren. Den reflekterer livets harde erfaringer på en måte som de fleste av oss kan kjenne seg igjen i.

Mange av Brownes mest kjente sanger er skrevet på 70- og 80-tallet, og er på sett og vis barn av sin tid. Men på et bemerkelsesverdig vis, som kjennetegner de store artistene, har disse låtene vokst seg utav sin tid og hevet seg til det tidløse. Disse låtene har funnet seg sine helt egne liv. En av grunnene er selvfølgelig at Brownes reflekterte sanger tar opp emner som den dag i dag er vanskelige: selvmord, depresjon, rusmisbruk, sosial uttrygghet og desperat håp. Når man, som Jackson Browne, makter å sette noe av vår tids vakreste musikk til slike temaer, da blir musikken et uttrykk for sin tid før den overgår seg selv og blir lydspor til generasjoners liv og levnad.

Og det er denne vakre og stemningsmettede tidløsheten vi kan oppleve på Norwegian Wood i Frognerbadet lørdag, 12. juni. Med seg til Norge har JACKSON BROWNE selveste DAVID LINDLEY, i tillegg til sitt faste band gjennom de siste 15 årene.

JACKSON BROWNE tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame i 2004 og Songwriters Hall of Fame i 2007.

DISKOGRAFI:

JACKSON BROWNE  -  1972
Nøkkelspor:  Jamaica Say You Will, Song For Adam, Doctor My Eyes, Rock Me On The Water

FOR EVERYMAN  -  1973
Nøkkelspor:  Take It Easy, These Days, Ready Or Not

LATE FOR THE SKY  -  1974
Nøkkelspor:  Fountain Of Sorrow, For A Dancer, Before The Deluge, Late For The Sky

THE PRETENDER  -  1976
Nøkkelspor:  Here Comes Those Tears Again, The Pretender

RUNNING ON EMPTY  -  1977
Nøkkelspor:  Running On Empty. The Road, Stay

HOLD OUT  -  1980
Nøkkelspor:  Call It A Loan, That Girl Could Sing, Boulevard, Of Missing Persons

LAWYERS IN LOVE  -  1983
Nøkkelspor: Lawyers In Love, Tender Is The Night, For A Rocker

LIVES IN BALANCE  -  1986
Nøkkelspor:  Soldier Of Plenty, Lives In Balance, In The Shape Of A Heart

WORLD IN MOTION  -  1989
Nøkkelspor:  Chasing You Into The Light, Anything Can Happen

I’M ALIVE  -  1993
Nøkkelspor:  My Problem Is You, Everywhere I Go, Sky Blue And Black

LOOKING EAST  -  1996
Nøkkelspor:  Looking East, Baby How Long, Alive In The World

THE NAKED RIDE HOME  -  2002
Nøkkelspor:  The Naked Ride Home, The Night Inside Me

TIME THE CONQUEROR  -  2008
Nøkkelspor:  Time The Conqueror, The Drums Of War, Going Down To Cuba

www.jacksonbrowne.com

JACKSON BROWN - BIOGRAFI:

JACKSON BROWNE, hans selvtitulerte debutalbum, kom ut på David Geffens nystartede label Asylum Records i 1972. Albumet bærer i dag klassikerstatus, og inneholder låter som ”Rock Me On The Water”, ”Song For Adam” og ”Jamaice Say You Will” hvor David Crosby sang harmoni. Albumet inneholder også Brownes første topp-10 singel, ”Doctor My Eyes” , hvor både David Crosby og Graham Nash medvirker.
Oppfølgeralbumet, FOR EVERYMAN, som kom ut i 1973, inneholder ”These Days” og ”Take It Easy”.
”These Days” hadde Browne opprinnelig skrevet for Nico, og den var med på hennes album ”Chelsea Girl” fra 1967. ”Take It Easy”, skrevet sammen med Glen Frey i The Eaglas, The Eagles’ debutsingel og deres umiddalbare gjennombruddshit året tidligere.
FOR EVERYMAN var også første albumet Browne hadde med seg virtuos og multi-instrumentalisten David Lindley, hvilket bidro til at albumet ikke låt like asketisk forgjengeren.

I 1974 kom LATE FOR THE SKY, et album som Rolling Stone Magazine umiddelbart kåret til et av de 100 beste albumene gjennom alle tider. Rolling Stone hadde i 1997 albumet på sin liste over ”tidenes 200 mest essensielle rockalbum”, og i 2003 på sin liste over de ”500 beste albumene gjennom alle tider, uansett sjanger”. LATE FOR THE SKY var med sanger som ”Fountain Of Sorrow”, ”The Late Show”, og titteslporet et virkelig mesterstykke innenfor lyrisk selviakttagelse. I tillegg fikk vi låtene ”For A Dancer” som graver enda dypere i selvmordsproblemattikken fra debutalbumet, og ”Before The Deluge” hvor Browne skue inn i en tid etter apokalypsen.

På sitt neste album, THE PRETENDER (1976), styrte Jackson Browne unna de mørkeste temaene som satte sitt klare preg på hans tre første utgivelser. Med Jon Landau bak mixepulten, benyttet Browne seg for første gang av en ”ordentlig” produsent.           Resultat ble et ekte ”vestkyst” poprock-album av sin samtid. Mannen som hadde gravd så dypt i livets avgrunner, forsøkte denne gangen å flykte ut og vekk. Den beste av disse låtene er ”Here Comes Those Tears Again”. Men som man vet, er det lite hjelp i virkelighetsflukt, noe som Jackson Browne selv innser og oppsummerer på magisk vis avslutningssporet og tittelkuttet ”The Pretender”. Også THE PRETENDER figurerte på Rolling Stones liste over de ”500 beste album gjennom tidene”. Albumet var i tillegg Jacksons Brownes første album som nådde Billboards topp-5.
I kjølvannet av THE PRETENDER dro Browne ut på en omfattende turné, hvor han tok opp alle låtene de spilte, samme hvor det var, - om det var på bussen, i dusjen eller i garderoben spilte ingen rolle. De beste opptakene ble gitt ut i form av livet-på-veien-opuset RUNNING ON EMPTY (1977), og ble en enda større suksess en THE PRETENDER. I løpet av kort tid hadde RUNNING ON EMPTY solgt mer enn 7 millioner eksmplasrer. Det spant også av seg hitsinglene ”Stay/The Load-Out” og tittelsporet, pluss en fabelaktig versjon av Danny O’Keefes ”The Road”.

Sitt aller første #1 album fikk Jackson Browne med 1980-albumet HOLD OUT (”Running On Empty” nådde tross det vanvittige salget kun 3. plass på Billbaoards albumliste). Herfra kom hitsingelene ”That Girl Could Sing” og ”Boulevard”, men låten som står igjen som den virkelige milepælen fra HOLD OUT er ”Call It A Loan”, som Browne skrev sammen med David Lindley og som i dag med rette bærer klassikerstatus.
I 1982 fikk Browne enda en hitsingel med ”Somebody’s Baby”, hentet fra soundtracket til filmen ”Fast Times At Ridgemont High”. Året etter kom albumet LAWYERS IN LOVE (1983) og enda to hitsingler i form av ”Tender Is The Night” og ”For A Rocker”. Dette albumet fjernet fokuset vekk fra enkeltindividets problemer, og var langt mer preget av sosial bevissthet og verdensproblemer. Hvilket skulle fortsette i enda større grad på det neste albumet LIVES IN BALANCE (1986). Albumet manglet hitsingler, men dets rasende angrep på Reaganismen og USAs utenrikspolitikk ga gjenklang og holdt albumet inne på Billboard-100 i mer enn seks måneder.

WORLD IN MOTION, som kom ut i 1989, bestod helt og holdent av politisk bevisste sanger. Browne holdt seg borte fra rampelyset de neste fire årene. Da han vendte tilbake med I’M ALIVE i 1993, så var det med høyst personlige låter. Albumet fikk kjempekritikker og bragte Browne tillbake til toppen av salgslistene. De to neste platene fra Browne, LOOKING EAST (1996) og NAKED RIDE HOME (2002) var begge av det personlige slaget. Disse to utgivelsene skulle bli hans siste på Asylum/Elektra etiketten, hvor han hadde vært hele sin karriere. Da Jackson Browne ga ut den Grammy Award nominerte, akustiske live-skiva SOLO ACCOUSTIC VOL.1 (2005), så var på sitt egne selskap Inside Recordings. Hans foreløpig siste studioalbum, TIME OF THE CONQUEROR (2009), ga han også ut på samme selskap.

JACKSON BROWNE tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame i 2004
og Songwriters Hall of Fame i 2007.

AMY MacDONALD

Det er ikke mange forundt at deres debutalbum går rett inn på 2. plass på de britiske hitlistene. Nettopp dette skjedde i 2007 med skotske AMY MACDONALDs album ”This Is The Life”. Etter å ha falt ned til sjetteplass på hitlisten i løpet av de neste tre ukene, svingte albumet seg opp på førsteplass.
I løpet av 2007 og 2008 skulle ”This Is The Life” selge mer enn 3 millioner eksemplarer, toppe albumlistene i ytterligere fem land, bli topp-3 hit i så og si hele EU. I Norge nådde albumet femteplass på VG-listen.

Som singer/songwriter bevisst sine musikalske 70-talls røtter, er ikke AMY MACDONALD den mest åpenbare singel-artisten. Derfor sier det mye om AMY MACDONALDS kvaliteter, både som låtskriver og artist, at to av singlene fra ”This Is The Life” ble store singelhits. Mens singelen ”Mr Rock’n’Roll” gjorde det stort i Storbitannia, ble titteslporet låten som brakte AMY MACDONALD til de store massene i Europa. Her hjemme nådde singelen ”This Is The Life” sjetteplass på VGs singelliste.

AMY MACDONALD ble født i Glasgow, 25. august 1987. Inspirert av Travis’ låtskriver Francis Healey lærte hun seg i en alder av 12 år å spille gitar via ”hvordan-spille-gitar-sider” på internet.
Med et brennende ønske om å skrive sanger like gode som Travis’ aller beste, begynte hun å opptre i med solokonserter i Glasgows nærområde. Via sine opptredener på puber og kaffehus, fikk hun plass på mini-turneer i Skottland med nettopp Travis og landsmannen Paolo Nutini. Disse turneene ledet til at AMY MACDONALD fikk opptre på de prestisjetunge festivalene ’T I The Park’, ’Glastonbury, og ’V.’,
 - noe som igjen sikret henne kontrakt med Universal Music labelen Vertigo i 2006.

8. mars i år kom AMY MACDONALDS nye album ”A Curious Thing”. I forkant av albumet kom også singelhiten ”Don’t Tell Me That It’s  Over”.
”A Curious Thing” ble spilt inn Paul Wellers studio i Riple, Surrey i løpet av høsten 2009. Paul Weller selv er med på albumet. 

EL CUERO

De sa ”Takk og lov for at El Cuero finnes. Hvis ikke hadde vi måttet funnet dem opp.” *, og nå skal de spille i Frognerbadet på Norwegian Wood 2010.

EL CUERO var lenge ansett som norsk rocks mest undervurderte og best bevarte skatt, samtidig som alle forståsegpåere mente de var et av Norges tre beste liveband. Etter at bandet i 2008 slapp albumet ”Glimmer Of Hope”, med en påfølgende fantastisk opptreden under by:larm 2009, var det ikke mye som forble hemmelig og godt bevart lenger. EL CUERO tok med ett steget opp i norsk rocks eliteserie, og har siden turnert land og strand for å befeste sin yppersterock-posisjon.

Bandet ble dannet i 2005 av brødrene Brynjar og Håvard Takle Ohr, prestesønnen fra Halsa Øyvind Blomstrøm og finnmarkingen Tommy Reite. De fant hverandre i en musikalsk fellesnevner som strakk seg mellom refereansepunktene Neil Young & Crazy Horse, Steve Earle, paisley underground og langstrukken tung americana.

Deres selvtitulerte debutalbum, som kom ut 2007, ble spilt inn live i studio uten noen form for pålegg eller kompromisser. Det ble et rått oppriktig og tungtslående album som dannet et solid fundament for videre satsning. Kritikerne elsket også det de hørte; VG ga terningkast 5, Nordlys ga også en solid femmer og det samme gjorde groove.no

I 2008 gikk bandet i studio med Hellbillies-gitarist Lars Håvard Haugen som produsent. Dette ga oss EL CUEROs andre album, ”Glimmer Of Hope”, som kom ut samme år. Langt mer variert en forgjengeren, omfavnet ”Glimmer Of Hope” både voldsom sørstatsrock, løs og skitten country og nydelige americana-ballader. Men de beholdt den spontane og intense magien fra debutalbumet, og kritikerne av enstemmige i sin hylleste av band og plate:

”Tar skrittet opp i norsk rocks førstedivisjon.”, 5/6 - VG (Stein Østbø)

 ”Gjennombruddet for El Cuero burde være et faktum.”, 5/6 - Dagsavisen (Geir Rakvåg)

 ”El Cuero forsløser sitt massive potensiale på en smakfull og imponerende måte.”,  5/6 - Bergens Tidene (Petter Lønningen)

 ”Takk og lov for at El Cuero finnes. Hvis ikke hadde vi måttet funnet dem opp.”, 5/6 -  Nordlys (Egon Holstad)

 ”Ufornektelig!”,  5/6 Avisa Nordland (Rune Slyngstad)

EL CUERO har begynt arbeidet med sitt neste album, som er planlagt for utgivelse til høsten. Men innen den tid vil de stille på scenen i Frognerbadet, sammen med bl.a. Amy MacDonald, Jackson Browne og Van Morrison, - nærmere bestemt lørdag, 12. juni.

•         *Sitat Egon Holstad, Nordlys

Hjemmeside: www.el-cuero.com
For livevideoer: http://www.youtube.com/elcuerotv

GRANDE

Det er veldig få forunt å ble belønnet med en Spellemannpris for sitt debutalbum, men det gjorde (Kjetil) GRANDE for albumet ”Uppers, Downers, Screamers & Howlers” i 2007.
siden den gang arbeidet med en rekke artister - blant annet som låtskriver og gitarist for Paperboys på deres ”The Oslo Agreement” (2009) og med Thom Hell på kritikerroste ”All Good Things” (2010).
GRANDE ble også nominert til Spellemannprisen i 2009 med sitt ”sideprosjekt”, R&B trioen The Crank Brothers.

I april år kom endelig GRANDEs andre soloalbum, ”You Are The Night”. Albumet er en hyllest til den hvite manns tilskudd til den enorme amerikanske sangboka. Det låter romantisk og storslagent, -  inspirert av den mørke dramatikken som preget svunne tiders ballroom-storband og film noir.
Også kritikerne likte det de hørte på ”You Are The Night”:
ABC Nyheter ga 6/6, og mente at albumet var årets beste.
Dagbladet og Bergens Tidende ga begge terningkast 5, det samme gjorde TrønderAvisa og Fædrelandsvennen som enkel og greit konkluderte med utsagnet ”For en artist!”.

Mark Knopfler kommer med nytt album  ”Get Lucky” 14. september og samtidig offentliggjøres konsertdatoer over hele verden.  Vi gleder oss til å høre Mark Knopfler og hans eminente band trylle frem den ene godlåten etter den andre, både fra solokarrieren og fra Dire Straits-tiden. Noen uker før han kommer til Norwegian Wood holder Mark Knopfler hoff i ærverdige Royal Albert Hall i London. Han fyller salen ikke mindre enn seks kvelder på rad!

Med megahits som “Money For Nothing", "Sultans Of Swing, "Romeo and Juliet", "Walk of Life", “Tunnel of Love”, “Brothers in Arms”, “Telegraph Road”, “So Far Away” og “Sailing to Philadelphia” – for å nevne noen - har Mark Knopfler definitivt nok å by på til sitt publikum…

Det nye albumet "Get Lucky" følger i en laidback og smakfull roots/folk/blues-tradisjon som Mark Knopfler har gjort til sitt varemerke. Nok en gang viser Knopflers sin utrolige evne til å lage stemningsfulle melodier og denne gang lurer en keltisk aura over det hele. Albumet har han produsert sammen med sine mangeårige samarbeidspartnere Chuck Ainlay og Guy Fletcher. Medvirkende musikere er blant andre Phil Cunningham, Michael McGoldrick og John McCusker.

Til Norwegian Wood søndag 13. juni kommer Mark Knopfler med fullt band. Kjenner vi ham rett har han med seg musikanter fra øverste hylle som sørger for å gjenskape det umiskjennelige Mark Knopfler-lydbildet.

URØRT UNDERWOOD-SCENEN

Lørdag, 12. juni:

Casa Murilo
Honningbarna
Jack Dalton (årets Zoom vinnere)
Blood Command

Søndag, 13. juni:

Your Headlights Are On
Myrna Braza
Phone Joan
Forza

Kort om Urørt-Underwood vinnerne:  

Casa Murilo
Sommerpop fra Oslo; en sekstett med hjertet i Liverpool og resten av kroppen i hengekøyen. 
Link til Urørtprofil: http://www.nrk.no/urort/Artist/CasaMuriloMusic/default.aspx

Honningbarna
En kruttkrukke med bløde konsonanter, men beinhard rock! Svett og testosteronfylt dødpunk - Kristiansandkidsa er ålreit! 
Link til Urørtprofil: http://www.nrk.no/urort/Artist/Honningbarna/default.aspx

Jack Dalton
Årets Zoomvinnere sprøyter ferskt blod inn i – og forener – det Trondheims musikkscene har vært best på: tungrock og hardcore. Velspilt, småslemt og herlig friskt.
Link til Urørtprofil: http://www.nrk.no/urort/Artist/JackDaltonBand/default.aspx

Blood Command
En punkpopfest fra våre nye, potensielle superstjerner, levert med uimotståelig frekk attitude.
Låter fett live så vel som på plate.  Varm opp med å sjekke ut debutskiva deres Ghostclocks.
Link til Urørtprofil: http://www.nrk.no/urort/Artist/bloodcommand/default.aspx

Your Headlights Are On
Disse jentene sjonglerer i sjiktet mellom jazz og poppa postrock. Smittende spilleglede og livefremførelser med nerve.
Link til Urørtprofil: http://www.nrk.no/urort/Artist/Yourheadlightsareon1/default.aspx

Myrna Braza
Bergensk-filipinske Myrna Braza er i ferd med å få godt fotfeste i musikklandskapet og kombinerer stødig nysoul med funk, jazz og blues. 
Link til Urørtprofil: http://nrk.no/urort/Artist/MyrnaBraza1/default.aspx

Phone Joan
Seig og giftig 70-tallsinspirert rock med en god dose blues, så vel som bredbent bråk. Oslobandet byr også på usedvanlig sterke vokalprestasjoner. 
Link til Urørtprofil: http://www.nrk.no/urort/artist/phonejoan/default.aspx

Forza
Mangslungent verdensmusikkollektiv som fant tonen på asylmottak i Bergen og har utviklet seg til et av våre
mest sympatiske nye live-acts. Forza rister sammen en sterk globetrotter-cocktail bestående av folkemusikk,
hip hop, funk, disko, tango, balkan og rock. Flerkulturell musikk, moden for å bli oppdaget av flere.
Link til Urørtprofil: http://www.nrk.no/urort/Artist/FORZA/default.aspx

Av hele 383 innsendte bidrag ble 20 band valgt ut av en jury, blandt disse har P3s lyttere stemt frem åtte artister de mener fortjener plass på Urørt Underwood-scenen under Norwegian Wood 10-13. juni.
Norwegian Wood har i en årrekke hatt Underwood-scenen for nye norske band. De siste årene har dette vært et samarbeid med P3 Urørt, - landets største og viktigste nettsted for uetablert, ny norsk musikk.

Back to Norwegian Wood's start page